Vinteren...

Jeg vet at det er mange som klager. Jeg hører sutringen, sukkene, hutringen over det kalde, det ugjestmilde.. jeg hører at de lengter vekk, til sydligere strøk der det er varme og vår og sol hele tiden.. jeg ser at de kler seg i alt for lite klær fordi de tror at det kan lokke frem våren, jeg ser de deprimerte ansiktene...
og jeg forstår, delvis. Det er klart jeg også fryser, selvsagt liker heller ikke jeg slaps og sørpe og sot-svart snø, og det er klart det hender jeg lengter etter vår, men egentlig... så elsker jeg vinteren :D

Jeg skrev en novelle om vinteren på ungdomskolen, som jeg kanskje, men bare kanskje poster en dag.. den er ikke akkurat et mesterverk, men den beskriver i hvert fall min kjærlighet til vinteren :)
Men jeg kan jo prøve å forklare litt hva det er jeg liker så godt...

Jeg kan ikke noe for det, men må bare bli hoppende, smilende glad når jeg ser snøkrystallene dale myke og florlette mot bakken. Av og til er det bare herlig med klar kaldt luft, og ikke minst å kunne bevege seg ute uten å bli plaget av slemme, bitende insekter! (for jeg er desverre en av dem som er høyt elsket av mygg og andre blodtørstige skapninger :P) Jeg liker det melankolske, rolige og harmoniske ved en strålende solfylt vinterdag, jeg liker å vandre gjennom skogen og se at alt rundt meg sover, bortsett fra meisene som stadig tigger etter brødsmuler ved kjøkkenvinduet...

Jeg liker det litt trollske, det ville, utemmede preget vinteren ofte kan ha når det stormer og er virkelig beinkaldt. Jeg kan ikke noe for at jeg smiler litt for meg selv når jeg hører om stengte veier og fly som står frosset fast.. Det er som om naturen prøver å minne oss på at den fortsatt har makten. Den kan ta knekken på oss, den kan stanse oss, om den bare vil.. ^^

Også senhøsten med barfrost og nakne greiner som strekker sprikende fingre mot en stjernedrysset himmel er en tid jeg liker godt ^^ Og om det regner, blåser og er surt og guffent ute, så kan man med god samvittighet sette seg i en varm krok med bok og kakao :)

Walking in the Air her sunget av Chloë Agnew fra Celtic Woman eller kanskje Angels in the Snow av David Arkenstone og Amy Grant kan få noen i vinterstemning?

Det må vel nesten nevnes at det jeg beskriver ovenfor er et.. vel.. en smule romantisert bilde av virkeligheten. Men litt magifisering og romantisering kan man vel tåle, om det fører til at man elsker naturen enda høyere?
Dette er "idealvinteren", det er sånn jeg drømmer om at den skal være, sånn jeg lengter etter når sommeren glir mot høst... bare en gang i mitt liv har jeg opplevd en slik vinter, og det var 2009/2010 vinteren. den vil, av mange grunner, alltid ha en spesiell plass i minnet mitt... Men så finnes det heldigvis steder jeg kan reise til da, der de har slik vinter som jeg drømmer om. Mine besteforeldre på Voss for eksempel...
Men nå må jeg nesten avslutte..
Ha en fortryllende vinter!